tirsdag 21. september 2010

Om det å vera rik og heldig

Det er herleg å vera i Nicaragua. Her står eg opp til ferdig frukost, kjem heim til oppredd seng og tek meg ein dukkert i basseng når eg vil. Kvar dag går eg ut og et store middagar før eg går heim og legg meg bak låst port. Eg har fleire par sko og digitalkamera. Eg manglar ingenting. Kreftene mine brukar eg på å klaga på håret mitt og at eg ikkje er ferdig på skulen før klokka fem på ettermiddagen. Eg er så heldig at eg ikkje anar det!
Men eg treng ikkje gå lenger enn rett ut porten på Casa Colibri før det verkelege livet i Nicaragua slår mot meg. På gatehjørnet ligg det ein mann på sin faste plass. Utanfor supermarkedet sit det to små gutar og sniffar lim. Litt bortenfor det sit det ei gamal, blind dame og tiggar. I parken ligg det ei jente utan sko. Dei får ikkje noko som helst hjelp frå staten, og heller ikkje frå dei som går forbi kvar dag. Det er heilt naturleg at folk sveltar i hel og at dei ikkje får gå på skule. Dei har rett og slett vore uheldig og blitt fødd inn i feil familie.
Vi har fått beskjed frå kulturstudier om å ikkje gje ungane pengar, og å ikkje tru på den unge dama som tiggar om melk til babyen sin. Det er ikkje vår feil at det er fattige, og pengane våre skal vi ha for oss sjølv. Uansett om gutane vi møter på diskoteket må betala skule for vetlesøstrene sine.
Eg blir så fortvila. Det er nesten umogleg å gjera noko med alt det eg ser rundt meg. Berre tanken på det at det ikkje finns nokon form for forsikring her er heilt absurd for meg som går til legen annankvar måned. Eg klarar ikkje å forklara kva tankar eg har rundt alt eg ser kvar dag, eg berre kjenner at mykje av det er heilt feil.
I går var vi på kulturkveld, denne gongen handla det om abortloven her i Nicaragua. Det er slik at då Nicaragua fekk sin første kvinnelege president i 1990, vart det innført totalforbod mot abort i landet. Det finns ingen unntak, ikkje ein gong om det er snakk om voldtekt.
Eg kunne sikkert ha ramsa opp hundre andre ting eg syns er urettferdig og teit her i landet, men vel å tenkja på den spørjeundersøkinga som viser at 70% av innbyggjarane i Nicarague seier at dei er lukkelege. Det trur eg er meir enn i Noreg sjølv om vi har alt vi treng og meir til.


2 kommentarer:

  1. Oj så interesant. Skjønner godt fortvilelsen din over en verden hvor vi ikke deler likt. Kjenner den ved å lese det du har skrevet. Ellers hold deg unna den influensaen. Den er ikke god. Så kle på deg om kvelder med lange bukser og lange ermer. Mamma

    SvarSlett
  2. myggen stikke heile dagen og eg har klipt av den eine lange tightsen eg har med meg. hehe. men det er utrulig liten sjanse for å få denguefeber og ein dør ikkje!

    SvarSlett